Dette er ID-tyveri

Identitetstyveri er når noen stjeler identiteten din og misbruker informasjonen til økonomisk svindel, bedrageri eller annen kriminalitet. Et ID-tyveri kan gi deg store økonomiske problemer og være psykisk belastende. Pass derfor godt på personopplysningene dine.

Slik jobber identitetstyven

ID-tyvene opererer på mange forskjellige måter. Ønsker de å opprette et mobilabonnement i ditt navn, klarer de det. Det holder med navn, adresse, fødselsnummer og epost.

For større svindelsaker trenger de i tillegg et identitetspapir og relevante dokumenter. Dette kan være brev fra skattemyndigheter, banker, pass-kontoret, eller andre offentlige etater, som de finner i postkassen din.

Har de nok informasjon kan de få innvilget lån eller kreditt i navnet ditt, og påføre deg stor gjeld.

Signaler som tyder på misbruk av personopplysningene dine

Opplever du noe mistenkelig som kan tyde på misbruk, er det viktig å handle raskt for på begrense skaden. Vær derfor på vakt etter signaler som kan gi deg en grunn til mistanke:

• Du mottar et ukjent gjenpartsbrev i posten om at det er foretatt en kredittvurdering på deg.
• Kredittkortfakturaen din inneholder ukjente transaksjoner Du får krav om å betale for produkter du ikke har kjøpt.
• Du får tilsendt adresseendring eller bekreftelse på forhøyet kreditt
• Du mottar eposter fra tilsynelatende kjente banker eller firmaer hvor avsenderen fisker etter sensitiv informasjon. Les mer om phishing eller digital snoking.

Skjer også i nære relasjoner

Det er ekstra trist når ID-tyveri skjer innad i familier eller mellom nære kjente. Situasjoner som spillegjeld eller utpressing kan føre til desperate handlinger hos noen. Noen misbruket for eksempel partnerens Bank ID. Det er derfor en grunn til at private passord og koder aldri skal deles med noen andre.

Sjekklisten som forhindrer identitetstyveri

Bank- og kredittkort

• Pin-koder og passord er personlige. Selv ikke banken din spør om dette.
• Skjul pin-koden når du bruker kortet og ikke lån bort kortet til andre.
• Kjøp helst på nett med kredittkort. Da blir ikke beløpet trukket umiddelbart og du er lovmessig bedre beskyttet enn om du bruker debetkort.
• Sjekk transaksjonene på kortene dine jevnlig, meld fra til banken med en gang du ser noe mistenkelig.
• Kontrollere at beløpet på kvittering stemmer overens med beløpet på fakturaen?
• Pass på at kort du bestiller kommer som avtalt og at du signerer det umiddelbart.
• Ikke oppbevar alle kortene og ID-papirene dine på samme sted.

Internett og PC

• Lag sikre passord. Bruk totrinns pålogging om mulig, eventuelt med sikkerhetsspørsmål og alternativ e-postadresse. Les mer om sikre passord
• Klikk ikke på linker i e-poster som spør etter personlige opplysninger.
• Sjekk at lenken fører til riktig adresse før du klikker på den. Hold musepekeren over lenken for å se hvor den egentlig går.
• Ikke legg igjen personlige opplysninger hos bedrifter du ikke vet nok om.
• Skal du legge inn persondata, som kredittkortnummer, navn og e-postadresse, sjekk om informasjonen sendes kryptert.
• Oppdater programvarer og virusprogram jevnlig. Ta sikkerhetskopi av viktig informasjon.
• Bruk e-post med omhu. Vit hvem som står bak mottakeradressen og kontroller at du har lagt ved riktig vedlegg.

Mobiltelefon

• Bruk kode for å låse opp mobilen din og hold den for deg selv. Ikke lån bort telefonen uten tilsyn. Husk at mobilen er stappfull av personlige opplysninger.
• Logg inn i mobilbanken på et trygt sted hvor du vet at ingen klarer å se hva du taster.
• Skru på sporingsverktøy som Find phone for å spore den opp om du mister den.
• Vurdér fjernslettingsverktøy hvis du er redd for at noen skal komme seg inn på mobilen din.
• Vær kritisk til hvilke apper du gir tilgang til kontaktene dine, bilder eller informasjon om hvor du er.
• Vær forsiktig med trådløse nettverk du ikke kjenner. Ukrypterte data kan sendes mellom apper og e-postprogrammer og komme i hendene på noen som vil svindle deg.

Fysiske tiltak

• Bruk sikre digitale postkasser som digipost og e-boks, så unngår du sensitiv informasjon i den fysiske postkassen.
• Betal faste regninger elektroniske med AvtaleGiro og eFaktura.
• Ha lås på den fysiske postkassen, så bare du får tak i posten.
• Ikke ha for mange kort og ID-papirer i lommeboken eller vesken.
• Husk Pin-koder og passord. Ikke gjem disse i lommeboken.
• Makuler dokumenter som inneholder personlige opplysninger.
• Sjekk at du ikke er registrert på andre adresser i Folkeregisteret.

Gjør dette hvis du er blitt utsatt for ID-tyveri

ID-tyveri er en kriminell handling, så dette må du anmelde til politiet. Skaff deg oversikten over hva som har skjedd og ta det med til politiet.

Husk også å få sperret kort og bankkontoer. Snakk med banken og kortutsteder, og få bekreftelse på at dette er gjort. Det er også mulig å be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråer.

Har du mistanke om adresseendring, kontakt Posten og be om å få denne sperret.

Etter at du har gjort strakstiltakene tar du kontakt med oss. Forsikringen dekker utgifter til juridisk bistand og opprydning etter svindelen.